Dette anbefaler teatersjefene i Tigerstadsteatret å se på årets festival
Lørdag 17. juni parkeres den superkule expotraileren Tigerbussen i Oslo sentrum for å spille oppsøkende og viktig teater for barna i byen. Dette har vært Tigerstadsteatrets visjon og mål i mange år, og denne våren har de fått Haugesund Teater med på laget. Bussens interiør er omformet og den huser nå Gunnar Eirikssons vakre og morsomme forestilling “Ubåt”. Vi har bedt Tigerstadsteatrets sjefsduo, regissør Hilde Brinchmann og Riksteaterprodusent Wenche Viktorsdatter Paulsen, om å komme med sine anbefalinger til årets festival.
Hilde
Jeg gleder meg til å høre vennene våre fra Unga Klara prate om Scenekunst for barn og unge i et nordisk perspektiv! Her er det sikkert masse inspirasjon å hente for oss som lager målgrupperetta scenekunst for barn og ungdom.
Så ser jeg frem til å endelig få sett Utvik Senior med Rimfrost og ikke minst IDIOT! fra Turnéteatret i Trøndelag. Begge forestillingene er regissert av Nina Wester. Hun deltar vel med enda et stykke, så Heddadagene i 2023 er jo nesten Nina Wester- festivalen!
Ellers vil jeg veldig gjerne få sett både Abdul ≈ Hkeem, Tante Ulrikkes vei og Hør’a, dagbok! Dette er viktige oppvekstskildringer fra Oslo i dag som jeg må få med meg!
Wenche
Det er gledelig å se at så mange teatre stiller med interessante bidrag til Heddadagene til tross for stramme økonomiske tider og med tanke på hvor kostbart og tidkrevende det er å flytte på forestillinger i tid og rom.
Det er tre ting som man ikke kan velge bort i årets program;
Näkymätön Kansa - Det usynlige folket og Utvik Senior er forestillinger jeg allerede har sett og som jeg faktisk MÅ se en gang til (og jeg ser ALDRI en forestilling flere ganger, ...medmindre jeg jobber med den selvsagt).
Begge disse forestillingene har noe på hjertet som er umulig å se forbi. Forestillingene oppleves som ekstremt relevante hver på sitt vis, den ene universell og den andre aktuell. Som publikum opplever jeg ofte at sterke historier og viktige fortellinger som fungerer godt kan være litt krevende å ta inn over seg, at det koster litt som publikum, men begge disse forestillingene lykkes på ulikt vis å fenge, berøre og underholde på en så lett, lun og smidig måte midt i det store alvoret.
Min tredje anbefaling er Kommunikasjonsseminaret i fagprogrammet. Jeg var tilstede på dette i fjor og fikk litt den følelsen av at «det er her det skjer, det er her vi snakker om hvor hunden i norsk teater ligger begravet». Håper at flere teatersjefer, kunstnere og ledere vil delta i denne delene av fagprogrammet fordi det er først da vi kan lykkes med å utvikle norsk teater - når vi snakker sammen!